Ulike mekaniseringskostnader i fjøs

søndag 20. februar 2011 00:00

Ved planlegging av fjøs er valg av mekaniseringslinjer sentralt. Både investeringskostnad, tidsforbruk og vedlikehold har betydelige variasjoner.

Høgskolen i Nord-Trøndelag har gjennomført en spørreundersøkelse om grovfôrmekanisering i løsdriftsfjøs. Samtidig har de innhentet tilbud på ulike mekaniseringslinjer. Som grunnlag for disse opplysningene fikk to firmaer tilsendt to bygningsplaner som representerte en standardplan for henholdsvis 30 og 60 melkekyr med plass til kviger for rekruttering.

For å kunne sammenligne resultatene har de beregnet hvor mange ”grovfôrspisende enheter” (GSE) de ulike linjene utfôret til. En GSE tilsvarer en voksen ku = to ungdyr over 6 måneder. I bygningsplanene ovenfor representerte det henholdsvis 47 og 92 GSE.Linjene er valgt for å representere både høy og lav mekaniseringsgrad, samt bredt og smalt fôrbrett tilpasset henholdsvis 60 årskyr med robotmelking og 30 med ”Tandem” melkestall. Som lav mekaniseringsgrad brukte de traktor med avlesservogn/fullfôrvogn og som høy mekaniseringsgrad skinnegående kombikutter/FeedRobot.

– Det er ingen overraskelse at den manuelle tildelingen krever lengst arbeidstid med 0,63 minutter (per GSE per døgn). Det som overrasker er at svarene ikke viste noen forskjell i tidsbruken mellom ”utfôring med fôrutlegger” og ”traktor med frontlaster”. De viste også at brukerne mente de brukte mer persontid på å fôre med ”takmontert fôrutlegger” enn ”fôrutlegger” som kjører på fôrbrettet.

I det minste fjøset vil en årlig kunne spare 180 kroner per GSE ved å høymekanisere et smalt fôrbrett i stedet for å lavmekanisere et bredt. I det store fjøset er den samme besparelsen på 205 kroner per GSE og år.

Det er mer enn dobbelt så store årlige kostnader med grovfôrmekaniseringen i et fjøs for 60 årskyr enn i et for 30 årskyr, uavhengig av fôrbrettbreden. Bredt fôrbrett gir de største årskostnadene for begge fjøsstørrelsens. Dette kommer av at marginalkostnaden ved å bygge et bredt fôrbrett overveier i stor grad den større kapitalkostnaden som behøves til maskininvesteringen ved smalt fôrbrett.

– Kostnadene til vedlikehold av hjulgående og takmonterte fôrutleggere er meget høyt sammenlignet med ”avlesservogn” og ”traktor med frontlesser”. At traktor med frontlaster/minilaster har lave vedlikeholdskostnader er lett forståelig, men at avlesservogn/fullfôrvogn har så lave kostnader er vanskelig å forklare, skriver Høgskolen i Nord-Trøndelag i analysen.

Høgskolen i Nord-Trøndelag: Grovfôrmekanisering i løsdrift (pdf)

Tidligere publisert av Ole Christen Hallesby på Landkreditt Bank

Copyright Gårdsråd AS