Vet du hva du skal velge?

fredag 4. september 2009 11:42

Alle de politiske partiene ønsker landbruk i Norge. Men forskjellen mellom partiene er om det er plass til at du driver landbruk slik du ønsker.

På et seminar om partienes landbrukspolitikk arrangert av Landbrukets Utredningskontor og NILF, ble det gjort et forsøk på å trekke opp skillelinjene mellom de ulike partiene. Hanne Eldby fra Landbrukets Utredningskontor hadde laget en analyse basert på fire ulike regjeringsalternativer.

En ny rød-grønn flertallsregjering vil i stor grad videreføre den politikken de har ført i sine fire første år. Det betyr ingen store endringer i nasjonal landbrukspolitikk. Imidlertid kan presset knyttet til å få gjennom andre kostbare hjertesaker, som eksempelvis SPs ønske om mer til kommunesektoren, føre til mindre gjennomslag for landbruk.

Et Ap i ren mindretallsregjering vil nok i større grad prioritere sine egne hjertesaker, noe som betyr mindre fokus på landbruk. Tidligere har Ap i en slik situasjon søkt mye støtte hos Høyre, men erfaringene fra denne regjeringsperioden kan føre til at de søker mer støtte hos SV og Sp. Dette kan igjen føre at den landbrukspolitiske utviklingen til en viss grad følger samme spor, men noe svakere.

En borgelig mindretallsregjering bestående av Krf, V og H, vil få en intern kollisjon knyttet til landbruk og distriktspolitikk. Høyre har hatt mer fokus mot konkurranse, effektivisering og sentralisering, noe som kan gi større omstillinger for landbruksproduksjon. H og V har gitt klare signaler om avregulering i forbindelse med eiendomslovene (konsesjon, odel, jordlov) og vil få gjennomført det i regjering. En slik regjering vil søke støtte både mot høyre og venstre alt etter sakene.

En mindretallsregjering av H og Frp vil gå hardt ut over bevilgningene over jordbruksavtalen. Frp ønsker å halvere bevilgningene, men resultatet vil nok ligge nærmere Høyres ønske om en markert reduksjon. Selv om en må stille spørsmålstegn ved gjennomføringsevnen til en slik mindretallsregjering, vil de få gjennom en avregulering av eiendomslovene og færre begrensninger, som eksempelvis mulighet for større samdrifter.

Du kan også lese spørsmålene Norges Bondelag tidligere i vår stilte de enkelte partiene i form av 10 utfordringer. Svarene har de samlet på sin hjemmeside.

Bondelaget: Ti landbrukspolitiske utfordringer foran stortingsperioden 2009-2013

Bondelaget: Dette mener partiene om mat og landbruk

Kilde: Ole Christen Hallesby for Landkreditt Bank

Copyright Gårdsråd AS